En restauranteier i Trondheim blir konfrontert med resultatene og blir fortalt at norsk tomat er et dårlig klimavalg, og underforstått dårlig miljøvalg.   Som miljøforsker ble jeg glad for at riksdekkende media endelig hadde forstått det vi miljøforskere har visst lenge: at ideen om at kortreist mat alltid er mer miljøvennlig enn langreist er en myte. Det stemmer i noen sammenhenger, men ikke alltid, og det avhenger også av hvilke miljøbelastninger som vurderes. 

Dessverre faller Schrødingers Katt i fellen ved å drive «agendajournalistikk» og henge ut en hel bransje på feil grunnlag. En sak er at man gjør sammenligninger på feil premisser: Det meste av importerte tomater kommer fra nemlig fra Nederland og ikke fra Spania, noe som gir andre resultater. Jeg stiller meg også svært undrende til tallgrunnlaget som presenteres i programmet, nemlig at norskproduserte tomater har 10 ganger høyere klimaprofil enn spanske, og ville gjerne se nærmere på detaljene bak disse beregningene. 

Det mest skuffende er likevel at programmet - 34 år etter at Brundtland-kommisjonen introduserte begrepet bærekraft - kun setter fokus på ett eneste tema, nemlig globale klimaeffekter. Det er et viktig tema, men hva med andre miljøeffekter, som også bør trekkes inn i sammenlikninger mellom importert og norskprodusert mat? En stor del av grønnsaksproduksjonen i Spania kommer fra den tørre sørøstlige delen av landet, særlig Almeria. Store områder dekket med drivhus bruker enorme mengder vann, mens områdene rundt er preget av langvarig tørke.  Vann er en knapphetsressurs mange steder i verden. Forbruk av vann til landbruksproduksjon og annet har i mange tilfeller store konsekvenser for helse, drikkevannsforsyning og for naturmiljøet. I Norge har vi rikelig tilgang på vann, hvilket betyr at vannforbruket til tomatproduksjon har lite eller ingen betydning på mennesker og naturmiljøet. Miljøgifter er et annet viktig område. Norsk tomatproduksjon bruker lite sprøytemidler. Hva med spanske? Dette ble tydeligvis ikke sjekket av NRK. Hva med andre miljøpåvirkninger som bla overgjødsling og forsuring? Sammenlikningen mellom kortreist og langreist mat blir for enkel hvis man kun fokuserer på klimaeffekt og kun på vintersesongen. Mer riktig ville være å sammenlikne produkter over hele året, fra representative importland og for flere viktige miljøeffekter. Vi inviterer bransjen, inklusive den proaktive restauranteieren fra Trondheim til et samarbeid om å få frem et bedre beslutningsunderlag for valg mellom kortreiste og importerte produkter.

Bærekraft handler ikke bare om miljø, men også sosiale og økonomiske forhold. Det handler for eksempel om arbeidsforhold og lønn til arbeiderne? Vi har sett grelle eksempler på utnytting av arbeiderne i italiensk tomatproduksjon. Jeg har ingen belegg for å si at det er slik også i Spania men slike forhold bør også tas hensyn til i en helhetlig sammenligning mellom produkter. Vi er overrasket at Fremtiden i Våre Hender, en organisasjon som er opptatt av miljø og utvikling, ikke tar slike forhold med i betraktningen. 

Dette programmet er et eksempel på at hvis man sammenligner produkter bare på basis av èn enkelt miljøindikator kan konklusjonen bli helt gal. Det er viktig å se hele bildet, ikke bare en del av det, særlig når konsekvensen blir at en hel bransje lider på feilaktig grunnlag.
 


Debattinnlegget i Nationen som er skrevet av forsker Erik Svanes finner du her.