Javascript disabled

You must have JavaScript enabled to utilize the full functionality of this website.

Emballasjeutviklingen i Norge 2014. Handlekurv og indikator

Som en del av arbeidet med emballasjeoptimering i Norge dokumenterer Østfoldforskning emballasjeutviklingen på oppdrag av Næringslivets Emballasjeoptimeringskomitè (NOK). Dette gjøres ved å gjennomføre prosjekter som tar utgangspunkt i emballasjemengden for utvalgte produkter og bedrifter.
 
Gjennom prosjektet «Handlekurv» har emballasjemengdene for utvalgte dagligvarer blitt kartlagt og dokumentert fra 2011 til 2014, samt 2001 til 2014 for enkelte varer. Resultatene fra årets analyse viser at emballasjemengden for markedsledende produkter er redusert med 5 % fra 2011 til 2014. Dette skyldes i hovedsak redusert mengde plastemballasje. For hurtigstvoksende produkter har emballasjemengden blitt redusert med 17 % fra 2011 til 2014. Her er det redusert mengde glass og plast som har bidratt mest til emballasjereduksjonen. I tillegg har endring i omsetningsandel, som gir grunnlag for vekting av emballasjemengde per varegruppe, ført til redusert mengde plast, men økt mengde aluminium. Dette skyldes hovedsakelig overgang fra plastflasker til bokser.
 
Redusert mengde plast bidrar til å redusere klimagassutslippene ettersom plast har en høy klima- og miljøpåvirkning sammenlignet med andre materialer. Klimaregnskapet for handlekurven viser at klimabelastningen fra emballasjen er redusert med 12 % fra 2013 til 2014, og 25 % fra 2011 til 2014, tilsvarende en reduksjon på 24 kg CO2-ekvivialenter per 1000 kg produkt. Klimaregnskapene i Handlekurven og Indikator inkluderer imidlertid kun klimagassutslipp knyttet til selve emballasjen, og ikke de totale miljøpåvirkninger knyttet til hele emballasjesystemet, som for eksempel svinn av produkt, gjenvinnbarhet o.l. Klimapåvirkningen kartlagt i denne rapporten bør derfor vurderes i sammenheng med miljøanalyser av de øvrige leddene i verdikjeden for å gi et helhetlig bilde.
 
Indikatorprosjektet viser emballasjeutviklingen for bedrifter ved å dokumentere bedriftenes emballasjebruk relatert til deres omsetning. Det høyeste emballasjeforbruket pr mill. kr omsatt var i 2005, og er siden redusert med 12 %. Bruk av bølgepapp økte noe fra 2012 til 2013, men har flatet ut i 2014. Plast viser en fallende tendens for 2012-14, men har tidligere økt jevnt. Forbruket av glass og metall viser fortsatt nedgang for hele perioden.
 
Nytt i år er at vi har sammenstilt emballasjedata for et utvalg bransjer som ikke er representert i handlekurven, nemlig bransjer som omsetter andre varer enn mat. Denne analysen, «andre varer», er basert på data over emballasjeforbruk per omsetning fra Grønt Punkt Norge. Disse bransjene har også redusert mengden emballasje over perioden 2010 til 2014, tilsvarende 5 %, og for disse bedriftene er det også plast som har bidratt mest til emballasjereduksjonen, mens bølgepapp har vist en økning i forbruk. For «Andre varer»-bransjene er det ikke helt klart om utviklingen reflekterer en reell synkende trend i emballasjemengde ettersom datagrunnlaget er endret over tid, noe som kan ha påvirket utviklingen.
 
Samlet sett tyder prosjektene på at emballasjemengdene beveger seg i riktig retning. Utviklingen er også god sett fra et klimaperspektiv, ettersom reduksjonen er størst for de mest klimaintensive emballasjematerialene. Arbeidet med Handlekurv- og Indikatorprosjektet er et viktig bidrag for Norge inn i EU-kommisjonens program for sirkulær økonomi, og kan ses på som et foregangsarbeid i europeisk sammenheng.

Last ned PDF