Javascript disabled

You must have JavaScript enabled to utilize the full functionality of this website.

Matsvinn i Norge 2014. Status og utviklingstrekk 2009-14

Dette er den fjerde rapporten om utvikling av matsvinn i Norge fra ForMat-prosjektet, og dekker en periode på fem år fra 2009-2014. Tallene fra produsent- og grossistleddet dekker perioden 2009-13, mens tallene for dagligvarehandelen dekker perioden 2010-13 og gallupundersøkelser blant forbrukere dekker perioden 2010-14.
Årets rapport har flere forbedringer og nye analyser sammenliknet med tidligere års rapporter:
I.              Det er mottatt svinndata fra totalt 89 butikker som dekker de tre største dagligvarekjedene i Norge, og basert på disse er nye analyser utviklet for 2013.
II.            Datagrunnlaget for næringsmiddelindustrien er betydelig forbedret. Flere produsenter har bidratt med data til analysene, slik at tallene for enkelte varegrupper er styrket (bla fisk og ferske ferdigretter).  Det er også gjort en opprydding i varegruppen for frisk frukt og grønnsaker samtidig som nye og bedre data er blitt tilgjengelige.
III.           Matvett AS har gjennomført en omfattende kartlegging av status for matsvinnarbeidet i norsk næringsmiddelindustri med bistand fra ForMat-prosjektet i utarbeidelse av spørreskjema og analyser. Resultatene er presentert i denne rapporten.
IV.          Det er gjort ytterligere grundige analyser av gallupdataene knyttet til utvikling i adferd og holdninger til matsvinn fra ulike forbrukergrupper. Hovedresultatene herfra er også beskrevet i rapporten.

Næringsmiddelindustrien
Resultatene for næringsmiddelindustrien viser en liten nedgang i total mengde matsvinn for perioden, fra 5 % i 2009 til 4,3 % i 2013 (ca. 14 % reduksjon). Matsvinnet økte noe fra 2012 til 2013, fra ca. 3,7 % til 4,3 %.  Totalt viste to varegrupper reduksjon i matsvinn (meieriprodukter og fersk kjøtt, med henholdsvis -28 % og -31 % fra 2009-13). Fem varegrupper vise økning i svinn, der endringene i varegruppen fersk fisk skyldtes endring i datagrunnlag (metodikk og bedrifter som delte data), mens det for de øvrige varegruppene nok er snakk om en reell øking i svinnmengden. Økningen på 5 % for ferske bakervarer vil på grunn av det høye produksjonsvolumet for denne varegruppen slå betydelig mer ut enn økningen på 51 % for ferdigretter, til tross for at bakervarenes andel av total produksjon har sunket betydelig gjennom perioden (fra 31 til 17%).  Varegruppene frukt og grønnsaker og egg har registrert 0 % matsvinn fra produksjonen, fordi den delen av produksjonen av frukt/grønnsaker som ikke er primærproduksjon er tatt inn i varegruppen «ferske ferdigretter» ettersom næringsmiddelproduksjon for ferske grønnsaker i Norge i hovedsak er knyttet til kutting av salater, ferdige moser etc. For egg er det oppgitt at eventuelt svinn går inn i industriell produksjon av andre matvarer, og følgelig ikke skal registreres som matsvinn.

Grossistleddet
På grossistleddet er nivået av matsvinn fortsatt svært lavt, med totalt ca. 0,24 % av omsetningen i 2013 - en nedgang totalt på 45 % siden 2010. Mange varegrupper viser i tillegg betydelig reduksjon i matsvinn gjennom perioden (2009-2013), opp mot 80 % (tørrvarer, ferskt kjøtt, fersk ferdigmat og frossen ferdigmat).  Den eneste varegruppen som viser øking i mengde svinn på grossistleddet er meieriprodukter.  Det er tatt inn nye data for frisk frukt og grønnsaker som tidligere var helt marginalt representert i utvalget, noe som gir et riktigere bilde på matsvinnet fra denne varegruppen. 
 
Dagligvarehandelen
Dagligvareleddet har i likhet med næringsmiddelindustrien relativt høyt svinn for en del sentrale varegrupper. Svinnet er størst for varegruppen ferske bakervarer, og er også relativt høyt for varegruppene frisk frukt og grønnsaker, poteter, fersk ferdigmat og fersk fisk, mens svinnet er relativt lavt for varegruppene frossen ferdigmat, egg, ost, melkeprodukter og tørrvarer. For varegruppene samlet er svinnprosenten 2,7 %.  Dette svinntallet representerer kun de varegruppene som er med i ForMat-prosjektet, som har et høyere svinntall enn det samlede svinnet av varer fra dagligvarebutikker i Norge.  Svinntallene for dagligvare er mer representative for 2013 enn for tidligere år, ettersom kjedene nå leverer data fra ca. 89 butikker fordelt etter type, størrelse og geografi. Svinnreduksjonen fra 2010 til 2013 i de største varegruppene, bakervarer og frukt og grønnsaker, er betydelig, og indikerer at totalsvinnet fra dagligvarehandelen er på vei ned. Dette bør ikke nødvendigvis tilsi at svinnet målt i vekt går like mye ned, siden sammensetningen av produkter hvor det oppstår svinn innenfor de ulike varegruppene kan variere over tid.
Varegruppene «kjøttpålegg og posteier», «kjøttpølser» og «kjøttdeiger og farser» har vært de varegruppene som har hatt størst prosentvis økning i svinnet for hele perioden sett under ett (2010-2013), mens tørrvarer har hatt størst nedgang. Det er ellers bare varegruppene «friske grønnsaker», «friske poteter», «ferske bakervarer», «ferske egg» og «tørrvarer» som har hatt en reduksjon i svinnet. Samlet for alle varegruppene har svinnmengden holdt seg relativt stabil gjennom perioden.

Bransjeundersøkelse
For første gang er det gjennomført en omfattende bransjeundersøkelse blant bedrifter i næringsmiddelindustrien som viser hvordan bedriftene arbeider med matsvinn. Kartleggingen ble gjennomført elektronisk og totalt 130 bedrifter svarte på spørsmålene. De viktigste funnene er at et overveldende flertall av bedriftene anser arbeid med matsvinn til å ha stor betydning for sin bedrift fremover, uavhengig av bransjetilhørighet og størrelse.  Reduksjon av matsvinn i egen bedrift vil ha betydning både for lønnsomhet og omdømmet til bedriftene. Arbeid med matsvinn er i dag allerede integrert i bedriftenes overordnede strategier og til en viss grad også i HMS-strategi, som miljø- og kvalitetsfremmende tiltak og i LEAN-program.  For de to siste områdene har dette bedre forankring i større bedrifter enn hos de mindre, og det er en viss forskjell ut fra bransjetilhørighet. En stor andel av bedriftene har startet arbeid med kartlegging av matsvinn i egen virksomhet og avsatt dedikert personell til oppgaver tilknyttet matsvinn. Samarbeid i verdikjeden er relativt lite utbredt med unntak av noen bransjer (bakervarer og sjokolade/sukkervarer). Kun 10 % av bedriftene oppgir å bidra med donasjon av mat til redistribusjon.  Over 60 % av bedriftene oppgir å ha potensial for reduksjon i matsvinn med 0-10 %, mens større bedrifter oftere oppgir potensial på 10-25 %.

Forebyggingstiltak i bransjen
Flere av aktørene som deltar i ForMat-prosjektet har gjennomført egne tiltak for å redusere matsvinnet både fra egen virksomhet og generelt i samfunnet.  Flere av produsentene har tatt initiativ til blant annet endring av holdbarhetsmerking (fra «siste forbruksdag» til «best-før» dato).  Nye og mer fleksible emballasjeløsninger som tar hensyn til stadig flere mindre husholdninger og som gir bedre beskyttelse av produktet hos forbrukeren etter åpning, er også introdusert.  Innenfor frukt- og grøntsektoren har det blitt utviklet nye produkter basert på utsorterte varer (eksempel rotmoser). I dagligvarehandelen er det blitt langt mer vanlig med nedprising av produkter som holder på å gå ut på dato, og det har også blitt etablert ordninger med redistribusjon av mat via matsentralen og direkte ut til lokale serveringssteder.
 
Matkasting og adferd forbrukerleddet
Gallupstudiene av hvorvidt forbrukerne kaster ulike matvaregrupper viser et mindre entydig bilde i 2014 sammenliknet med 2013, ettersom hyppigheten av matkasting økte for flere varegrupper fra 2013 til 2014.  Frisk frukt, friske grønnsaker, kjøttpålegg, snacks, egg, melk og fløte, yoghurt og rømme og ketchup økte alle i hyppighet fra 2013 til 2014, mens ferske bakervarer og gryterester rett fra matlaging gikk ned i frekvens.  Ferske bakervarer, fersk ferdigmat, ferskt kjøtt, melk og fløte og gryterester rett fra matlaging viser totalt sett klar reduksjon i hyppighet av kasting blant forbrukerne over perioden 2010-14. 
Generelt oppgis det «at utgått på dato» er viktigste årsak til kasting av mat for både bakervarer, ferskt kjøttpålegg og yoghurt/rømme.  Andelen som oppgir «utgått på dato» som meget viktig/viktig årsak har generelt sunket for alle varegrupper fra 2013 til 2014.  Dette gir en markant reduksjon i andel forbrukere som oppgir at de alltid kaster mat som er gått ut på dato med 10,7 prosentpoeng reduksjon i perioden. Det sterke fokuset på datomerking gjennom ForMat-prosjektet kan være en viktig årsak til denne endringen.  Det er også positive trender i andelen som sier de ofte blir fristet til å kjøpe for store enheter/for mye mat og i andelen som mener det er for mye produkt i emballasjen. Resultatene for endring i adferd og holdninger rundt matlaging/måltider og matkasting er også svært positive, i det andelen forbrukere som sier de ofte lager for mye mat og kaster gryterestene er redusert med 6,8 prosentpoeng i perioden 2010-14. Det er også en tydelig reduksjon i andelen som forsyner seg med for store porsjoner på tallerkener og kaster restene med 3,9 prosentpoeng.

Andre aktiviteter
ForMat-prosjektet har også viktige koblinger mot andre aktiviteter og prosjekter som arbeider for reduksjon av matsvinn. Via Matsentralen ble det redistribuert ca. 600 tonn mat til frivillige organisasjoner i det første hele driftsåret, hvilket innebærer at den allerede er den største matsentralen i de nordiske landene. Trolig blir det redistribuert minst like mye lokalt, noe som gir denne virksomheten et betydelig omfang. 1 200 tonn mat representerer ca. 2,5 millioner måltider per år, eller nesten 7 000 måltider hver dag hele året gjennom. Det foregår flere forskningsprosjekter i Norge og Norden om matsvinn hvor innspill til relevante temaer er fra ForMat. Dette gjelder for eksempel Nordisk ministerråds tre delprosjekter om primærproduksjon, om holdbarhetsmerking og redistribusjon og, BioNær-programmet fra Norsk forskningsråd om emballasje og forebygging av Matsvinn hvor BAMA og Nofima er ansvarlige.

Last ned PDF