Javascript disabled

You must have JavaScript enabled to utilize the full functionality of this website.

Kildesortering av våtorganisk avfall i Fredrikstad kommune. Klimaregnskap for ulike avfallsbehandling

Østfoldforskning har på oppdrag fra Fredrikstad kommune utredet hvilken miljøeffekt det vil ha å innføre kildesortering og innsamling av våtorganisk avfall fra husholdningnene i kommunenen og bruke dette som råstoff til biogassproduksjon ved FREVAR, sammenlignet med dagens løsning der avfallet blir energigjenvunnet sammen med det øvrige restavfallet i kommunen.
 
Arbeidet har vært utført med basis modellene som Østfoldforskning har utviklet for beregning av netto klimagassutslipp og andre miljøfaktorer for håndtering av ulike avfallstyper gjennom prosjektene «Klimaregnskap for Avfallshåndtering» for Avfall Norge (2009), og «Modell for klimanytte og verdikjedeøkonomi for biogass», fase I og II (2011 og 2013). Modellene er basert på livsløpsmetodikk i henhold til ISO14044, og har blitt benyttet for å analysere effekten av å utsortere våtorganisk avfall for Fredrikstad kommune ved å tilpasse modellens basisverdier til spesifikke forhold i Fredrikstad kommune.
 
Resultatene fra analysen viser at våtorganisk avfall (med sikterest) som blir kildesortert for biogassproduksjon medfører netto klimagevinst. Årsaken til dette er at de sparte utslippene som oppstår vet at biogass erstatter transportdiesel og at biorest erstatter torv, overstiger miljøbelastningene fra transport og produksjons av biogass. Energiutnyttelse av det våtorganiske avfallet (med sikterest) sammen med restavfallet gir netto klimabelastning fordi de sparte utslippene som oppstår som følge av at avfallsenergien erstatter naturgass er mindre utslippene fra transport og forbrenning av avfallet.
 
Det antas at 9,4 % av det våtorganiske avfallet hjemmekomposteres i dagens scenario, og at 4,6 % av det våtorganiske avfallet hjemmekomposteres i kildesorteringsscenarioet.
 
Med utgangspunkt i innbyggertallet i Fredrikstad kommune (78 000), antatt mengde oppstått våtorganisk avfall per innbygger per år (78,3 kg) og en utsorteringsgrad på 55,3 % er forskjellen i klimapåvirkninger fra de to analyserte scenariene beregnet. Resultatene er oppsummert i Tabell 1 som viser at innføring av kildesortering vil medøre en årlig reduksjon i klimagassutslipp på 333 tonn CO2-ekvivalenter årlig, sammenlignet med dagens løsning der nesten alt våtorganisk avfall går til energiutnyttelse sammen med restavfallet. Dette er litt mindre enn den årlige innsparingen Fredrikstad kommune har ved kildesortering av plast (430 tonn CO2-ekv./år), og tilsvarer sparte direkteutslipp fra ca 160 biler. Økt kildesorteringsgrad i husholdningene vil gi økt årlig klimagevinst.

 

Tabell 1    Årlige netto klimagassutslipp for de to ulike scenariene for avfallshåndtering av våtorganisk avfall oppstått i Fredrikstad kommune



Østfoldforskning antar at resultatene for biogassprosessen ved FREVAR gir et relativt konservativt bilde, siden datagrunnlaget ble samlet inn mens anlegget fremdeles var i en oppstartsfase. 

Det presiseres at klimagassutslipp bare representerer én miljøindikator. Det betyr at andre livsløpstrinn kan være viktige å fokusere på selv om de ikke nødvendigvis peker seg ut når man undersøker klimagassutslipp.
 
Systemgrensene i prosjektet inkluderer alle aktiviteter fra avfallet oppstår hos husholdninger i Fredrikstad til avfallet er ferdig behandlet og utnyttet som en ny ressurs. Det betyr at klimaeffekter fra produksjonen av matvarene som ender opp som kildesortert våtorganisk avfall hos FREVAR ikke er inkludert, noe som medfører at biogassproduksjon av våtorganisk avfall gir en netto klimagevinst. Det er derfor viktig å påpeke at den beste «behandlingsløsningen», sett i et klimaperspektiv, er å hindre at våtorganisk avfall oppstår.
 

Last ned PDF