Javascript disabled

You must have JavaScript enabled to utilize the full functionality of this website.

Emballasjeutviklingen i Norge 2011

Emballasjeoptimering og avfallsreduksjon i Norge dokumenteres av Østfoldforskning på oppdrag av NOK (Næringslivets Emballasjeoptimeringskomitè). Dette gjøres ved å gjennomføre prosjekter som tar utgangspunkt i henholdsvis produkter, bedrifter og livsløpsvurdering av et emballasje- og produktsystem. Rapporteringen er gjennomført hvert år siden 2001

Handlekurv:

- ”Handlekurven” dokumenterer emballasjebruk for utvalgte dagligvarer. Hver varegruppe er representert med 3 markedsledende produkter og 6 hurtigst voksende produkter. Prosjektet er endret i forhold til tidligere år både når det gjelder utvalget av varegrupper og antall produkter i hver varegruppe. Det er første året med nytt utvalg av varegrupper og resultatene viser status av emballasjebruk. Det er derfor ikke mulig å sammenligne med tidligere år.

- For bruttovekten til et produkt med emballasje, utgjør emballasjen 7-8 % av den totale vekten og produktet står for 92- 93 % av den totale vekten. (Figur 1-2)

- Plast er det emballasjemateriale som utgjør den største delen av emballasjen i ”handlekurv”. Nesten alle varegruppene som inngår i ”handlekurv” benytter plastemballasje, det er varegruppene mineralvann med kullsyre, kjøttpålegg, frukt, sjokolade og hvitost som har størst andel av plast (Tabell 1.2)

- Omtrent halvparten av all brukt emballasje materialgjenvinnes (Figur 1-3)

- Klimagassregnskapet knyttet til emballasjeproduksjon og håndtering av brukt emballasje viser utslippene fra de materialfraksjonene som inngår i ”handlekurven”. For alle fraksjonene er det tatt høyde for eventuelle gevinster ved materialgjenvinning og energiutnyttelse. Plast utgjør 37 % av vektandelen i materialregnskapet for ”handlekurv” og tilsvarende 66 % av klimagassutslippet i klimaregnskapet. (Tabell 1.4)

- Materialregnskapet for hver varegruppe er analysert og vist i vedlegg.

Emballasjeindikator:
- ”Emballasjeindikator” viser emballasjeutviklingen for bedrifter ved å dokumentere bedriftenes emballasjebruk relatert til deres omsetning. Bedriftene omfatter bl.a. produksjon av dagligvarer, maling og lakk og møbler.

- Datagrunnlaget for ”emballasjeindikator” utgjør 14 % av totalt emballasjebruk i Norge. Det høyeste emballasjeforbruket pr mill kr omsatt var i 2005, og er siden redusert med 7 %. Materialforbruket pr mill. kr omsatt har økt for plast, mens de øvrige materialtypene er redusert eller uendret.

- Totalt klimagassutslipp følger samme kurve som for totalt materialforbruk. Det er især plast som bidrar til klimagassutslipp.

Emballasje til porsjonspakninger og større enheter (forbrukerorientert emballasje)
- Dette prosjektet retter fokus på klimagassutslipp gjennom hele livsløpet både i forhold til produkt, svinn av produkt og emballasje.

- Livsløpet for skivet ost og hel bit ost er eksempler for å vise problematikken rundt optimal emballering. Produksjon av emballasje til skivet ost har ca 4 ganger høyere klimagassutslipp(F-pak), pga. høyere emballasjevekt pr kg ost. Svinnet hos forbruker er betydelig høyere for hel bit ost enn for skivet ost. Totalt har skivet ost lavere klimagassutslipp sammenlignet med ost hel bit 500 g.

- Forbrukerundersøkelse viser at de viktigste årsakene til å velge skivet ost er at det er ”enklere i bruk” og at man ”kaster mindre ost”.

- Ved emballasjeoptimering i en miljømessig sammenheng er reduksjon av svinn ofte det viktigste tiltaket. Det viser også at emballasjeoptimering bør ta utgangspunkt i emballasjens funksjon og ha fokus på hele verdikjeden, ikke bare på emballasjen.

Last ned PDF