Javascript disabled

You must have JavaScript enabled to utilize the full functionality of this website.

Klimaregnskap for Søndre Helgeland Miljøverk i 2010

Behandling av papir, plastemballasje, drikkekartong, våtorganisk avfall og restavfall fra husholdninger i SHMIL sitt område

Søndre Helgeland Miljøverk - SHMIL er et IKS som eies av kommunene Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Leirfjord, Alstahaug, Herøy, Dønna, Vevelstad, Sømna, Brønnøy og Vega. SHMILs klimaregnskap omfatter håndtering av papir, plastemballasje, drikkekartong, våtorganisk avfall og restavfall fra husholdninger.


Analysene som er underlaget for klimaregnskapet er basert på en modell utviklet i prosjektet ’Klimaregnskap for Avfallshåndtering’ for Avfall Norge i 2009 (Raadal, Modahl og Lyng, 2009). Modellen er basert på livsløpsmetodikk i henhold til ISO14044. Som resultat av en tidligere klimaanalyse Østfoldforskning utførte for Midtre Namdal Avfallsselskap (Lyng og Modahl, 2010) og innledende arbeid med denne analysen framkom et ønske fra deltakende avfallsselskap om et web-basert verktøy som kunne brukes slik at avfallsselskapene selv kunne utføre både klimaregnskap og sensitivitetsanalyser. Dette verktøyet består av systemdata fra Østfoldforskning for klimagassutslipp relatert til transporttyper og -avstander og avfallsbehandling, og systemdata for sparte klimagassutslipp (utslipp som unngås) som følge av at avfall energiutnyttes eller materialgjenvinnes og dermed genererer energi som erstatter andre energibærere eller produserer gjenvunnet materiale som erstatter produksjon av jomfruelig materiale. For våtorganisk avfall er ikke vanlig materialgjenvinning aktuelt, men våtorganisk avfall kan brukes til å produsere biogass og biorest og derfor erstatter både energibærere og materiale. Det presiseres at det i denne rapporten kun presenteres klimagassutslipp, som representerer én miljøindikator, og at resultat for klimagassutslipp ikke er direkte overførbare til andre miljøindikatorer.


Netto årlig klimapåvirkning summert for alle de analyserte avfallstypene var 2 182 tonn CO2-ekvivalenter for SHMIL i 2010. Denne summen inkluderer både belastninger fra avfallshåndteringen (transport og behandling) og gevinster ved at annen energi- og materialproduksjon blir erstattet.


Avfallstypen med størst klimapåvirkning er restavfall. Dette kommer av at energiutnyttelse av restavfall medfører betydelig større utslipp fra transport og forbrenning enn gevinsten er ved at den produserte energien erstatter bruk av andre energibærere (en lokal fjernvarmemiks basert på oljefyring, elektrisitet, LNG og LPG). I tillegg representerer restavfallet den største avfallsmengden i analysen. For året 2010 ble 2200 tonn av restavfallet sendt til energiutnytting, mens 1839 tonn av restavfallet ble sendt til deponi. Dette gjør at utslippene forbundet med restavfall var høyere i 2010 enn de vil være i år hvor alt restavfall blir sendt til energiutnytting. Håndtering av papir er den avfallstypen som gir størst netto klimagevinst i forhold til belastninger i behandlings- og transportfasen. Grunnen til dette er at gjenvunnet papir erstatter jomfruelig materiale samtidig som det har lave utslipp i materialgjenvinningsprosessen. Biogassproduksjon av våtorganisk avfall gir netto klimabelastning.


Siden restavfall utgjør den største klimabelastningen av de analyserte avfallstypene, vil årlig klimabelastning reduseres dersom mengden restavfall reduseres. Dette kan eksempelvis oppnås ved utsortering av våtorganisk avfall og videre innføring av kildesortering og materialgjenvinning av plastemballasje. Ved å utsortere 50 % av det våtorganisk avfallet og 20 % av plastavfallet i restavfallssammensetningen kan SHMIL oppnå en 7 % reduksjon i utslipp fra innsamling og behandling av restavfall.

 

Systemgrensene i prosjektet er satt slik at analysen starter i det avfallet har oppstått. Klimaeffekter fra produksjon av produktene som til slutt ender opp som avfall er altså ikke inkludert. Det er derfor viktig å være klar over at selv om analysene for noen avfallstyper viser at netto klimagassutslipp for avfallshåndtering gir besparelser, er det uansett behandlingsløsning best i et klimaperspektiv å hindre at avfall oppstår.