Javascript disabled

You must have JavaScript enabled to utilize the full functionality of this website.

Metode- og datagrunnlag for kommunale og regionale energi- og klimaplaner

Rapport fra kvalifiseringsprosjekt for Oslofjordfondet

Hovedresultatet fra kvalifiseringsprosjektet er en dokumentasjon på behovet for nytt metode- og datagrunnlag for kommunale og regionale energi- og klimaplaner, for å sikre bedre lokal forankring og større styringseffektivitet i arbeidet.  Det er trolig et stort potensial for å utvikle verktøy og datagrunnlag gjennom å kombinere stedfestet informasjon fra allmenne databaser med miljø- og ressursdata gjennom GIS-verktøy.  Dette kan føre til en betydelig ressurseffektivisering og kvalitetsheving i lokalt energi- og klimaarbeid, basert på forskningsbasert innovasjon innenfor offentlig og privat sektor.  Det kan også gi økt prioritering av tiltak for energiomlegging og energieffektivisering ut fra lokale og regionale forutsetninger.  Kvalifiseringsprosjektet har resultert i søknad om hovedprosjekt med forankring hos offentlige brukere, private bedrifter og FoU-miljøer i Østfold/Oslofjordområdet.

 

Denne rapporten er resultat av et kvalifiseringsprosjekt for Oslofjordfondet som er gjennomført i samarbeid mellom Energiforum Østfold, Østfold, Vestfold og Akershus Fylkeskommuner og Østfoldforskning.  Formålet med prosjektet har vært å synliggjøre eventuelt forskningsutfordringer knyttet til metode- og datagrunnlaget for lokale og regionale energi- og klimaplaner, og legge premissene for et eventuelt hovedprosjekt på området.  Prosjektet har vært knyttet tett opp mot energi- og klimaarbeidet i Fredrikstad Kommune og Moss Kommune og Klima Østfold, som er et nettverk mellom alle kommunene og fylkeskommunen i Østfold.  Det har blitt gjennomført en grundig litteraturstudie på området, og i tillegg har 15 kommunale og fylkeskommunale energi- og klimaplaner blitt gjennomgått for å vurdere hva slags datagrunnlag og metodikk som er blitt benyttet. 

 

Grunnlaget for de kommunale og fylkeskommunale energi- og klimaplanene har vært en såkalt ”Scope 1” –tilnærming til klimaregnskap, der kommunene og fylkeskommunene skulle lage lokale/regionale klimaregnskap basert på et nasjonalt datagrunnlag.  Forprosjektet har vist at alle kommunene og fylkeskommunene har basert sine energi- og klimaplaner på statistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), og i de fleste tilfeller på en måte som er i strid med det metodiske fundamentet for statistikken.  Dette førte til at SSB selv valgte å trekke tilbake statistikken for energi- og klima på kommunenivå fra og med 2010, noe som har ført til et metodemessig vakuum for energi- og klimaplanene.  Forprosjektet viste at mange kommuner også bruker data fra Lokale Energiutredninger (LEU) som nettselskapene er forpliktet til å utarbeide hvert annet år for sine konsesjonsområder.  Disse inneholder mer spesifikk informasjon om elektrisitetsforbruket i ulike sektorer i kommunen og regionen, men gir per i dag ikke informasjon om opprinnelsen til elektrisiteten og hvilke primære energiressurser som er benyttet.  LEU-dataene er også i stor grad basert på SSB-data for forbruket av andre energibærere, som bioenergi, gass og fyringsolje. 

 

Energi- og klimaplanene i kommunene blir derfor lite egnet for effektiv styring på kommunalt- og fylkeskommunalt nivå, fordi det er lite sammenheng mellom lokale forutsetninger og muligheter for tiltak og datagrunnlaget som planene er basert på.  De fleste kommunale planene har i liten grad vurdert spesifikt hvordan man kan gjennomføre energiomlegging til mer klimaeffektiv energibærere eller hvordan lokale energiressurser kan utnyttes.  Metode- og datagrunnlaget gir heller ikke rom for å måle effekter av tiltak og skape grunnlag for mer effektiv utnyttelse av lokale ressurser.  De kommunale energi- og klimaplanene er i stor grad beskrivende, og har i liten eller ingen grad benyttet mer analytiske modeller som er utviklet og testet i blant annet Sverige, Danmark og Japan. 

 

Prosjektet har vist at det er behov for en annen metodemessig tilnærming til energi- og klimaarbeidet lokalt og regionalt enn det som ble foreskrevet i Planforskriften fra Miljøverndepartementet, og at dette bør være basert på en ”Scope 2 eller 3” tilnærming for klimaregnskap.  Grunnlaget må være lokale data og kunnskap om lokale forutsetninger, som kan danne basis for lokale/regionale tiltak.  Prosjektet peker på mulighetene som finnes for å kombinere datagrunnlag som finnes i kartfestet informasjon som kan systematiseres, tilgjengeliggjøres og visualiseres gjennom verktøy utviklet i Geografiske Informasjonssystemer (GIS).  Kombinert med tilgjengelige databaser over energibruk og klimagassutslipp for ulike typer prosesser, aktiviteter og produkter, kan GIS-verktøy trolig gi et langt bedre data- og kunnskapsgrunnlag for det lokale og regionale planarbeidet.  Rapporten gir eksempler på hvordan dette har blitt benyttet for å analysere tilgang på og effektiv utnyttelse av biogass fra matavfall og gjødsel, og peker også på potensialet for tilsvarende utnyttelse innenfor bioenergiressurser fra skog og jordbruk, energibruk i bygg og energiomlegging i samferdselssektoren. 

 

Basert på prosjektet er det utarbeidet forslag til hovedprosjekt der det foreslås å bygge videre på koblingene mellom lokale datakilder, databaser over miljø- og ressursforhold og kombinere dette med analyseverktøy for miljø- og ressurseffektivitet (LCA-analyser) og GIS-verktøy.  Hovedprosjektet er basert på et sett av hovedpartnere blant kommuner og fylkeskommunen i Østfold, private virksomheter blant NHOs medlemmer, energiselskaper og leverandør av GIS-verktøy og miljøkompetanse rettet mot kommunesektoren.  Forskningspartnere er Østfoldforskning, UMB INA og NCE Halden, som utfyller hverandre faglig og som har meget gode forutsetninger for å utvikle løsninger som kan komme hele kommunesektoren og andre aktører regionalt og lokalt til gode.  Det er en intensjon å forankre prosjektet i flere fylker rundt Oslofjorden, og trekke med flere nasjonale aktører som KLIF, SSB, Nettpartner i en faglig referansegruppe.

Last ned PDF