Javascript disabled

You must have JavaScript enabled to utilize the full functionality of this website.

Forbrukerorientert emballasje

Emballasje og produkt

I dette prosjektet er ost og yoghurt valgt for å illustrere hvordan forskjellige produkt- og emballasjeløsninger kan gi forskjellige miljøprofil når hele livsløpet vurderes. Dette er eksempler på hvordan optimal emballering kan dokumenteres. Produkt- og emballasjesystemet er vurdert når det gjelder materialforbruk og svinn av produkt i butikk og hos forbruker. Prosjektet har vært knyttet opp til ForMat-prosjektet, som har gitt tilgang til data på svinn av produkter gjennom verdikjeden.

Livsløpsvurderingen av skivet ost og en hel bit er viser problemstillingen omkring optimal emballering. Den største forskjellen mellom skivet ost og en hel bit er produksjon av emballasje og forbrukeravfall. Produksjon av emballasje for skivet ost har ca 5 ganger så stor klimabelastning enn ost hel bit på grunn av høyere emballasjevekt per kg ost. Samtidig er mengden matavfall hos forbruker betydelig høyere for hel bit ost enn skivet ost. Til sammen har skivet ost en litt lavere klimapåvirkning enn ost hel bit. Dette viser hvordan økt bruk av emballasje kan gi bedre miljøprestasjon hvis emballasjeløsningen reduserer mengden matavfall.

 

Selv om det er økende salg av skivet og revet ost er det fortsatt hel bit som er det mest selgende produkt. Forbrukerundersøkelsen viser at 2/3 av husholdningene kjøpte hel bit en til tre ganger pr måned eller oftere. Vakuumpakket ost utgjør størstedelen av den vektmessige omsetningen (73 %), men står bare for 30 % av den totale emballasjemengden. Dette skyldes i hovedsak at produktet er meget effektivt pakket, men også at det er flest store enhetsstørrelser. Skivet ost utgjør 15 % av den vektmessige omsetningen, men står for så mye som 43 % av emballasjemengden. Skivet ost har høyere emballasjeforbruk pr kg produkt og i tillegg er det ofte mindre enhetsstørrelser. Forbrukerundersøkelsen viser at de viktigste årsaker til at forbruker velger skivet ost er at det er enklere i bruk og at det kastes mindre ost. Det er interessant at forbrukeren også selv registrerer at det blir mindre svinn med skivet ost, dette støttes av funnene fra plukkanalysen, som viser at svinn fra skivet ost er nesten halvert i forhold til svinn fra hel bit.

 

Resultatet for yoghurt viser at produktet med den største enhetsstørrelsen har den laveste klimapåvirkning. For yoghurt er mengde matavfall hos forbruker imidlertid ikke inkludert på grunn av mangelfullt datagrunnlag. For yoghurt er det 2-4 pak og duo-beger som utgjør størstedelen av den totale verdiomsetningen i varegruppen yoghurt. Resultatene fra forbrukerundersøkelsen viser at de viktigste årsaker til å velge yoghurt i småbegre framfor store begre er at det er passe størrelse på pakningen og at små begre er lettere å spise i farta.

 

Reduksjon av matavfall er ofte det viktigste tiltak i emballasjeoptimering for næringsmidler. Studien viser også at emballasjeoptimering bør baseres på emballasjens funksjon, og fokusere på hele verdikjeden, ikke bare på selve emballasjen. Denne studien er et eksempel på hvordan emballasjen kan påvirke mengden mat som kastes. Det vil ikke være mulig å generalisere for alle produkttyper, men det gir en god illustrasjon av problemstillingen. Det er viktig å bruke resultatene for videre produktutvikling, men også for å øke forståelsen blant forbrukerne for å redusere matavfallet.

Last ned PDF