Javascript disabled

You must have JavaScript enabled to utilize the full functionality of this website.

Nyttbart matsvinn i Norge 2011

Analyser av status og utvikling i matsvinn i Norge 2010-11 – Rapport fra ForMat-prosjektet

Rapporten oppsummerer resultatene fra de to første årene med kartlegging av nyttbart matavfall i Norge i regi av ForMat-prosjektet, med hovedvekt på data for 2010 (data fra dagligvarehandel, grossistvirksomhet og produksjon) og fra 2011 (gallupdata).  Datainnsamling og analyser er gjort med standardiserte metoder som skal følges over flere år for å analysere utvikling i mengder og verdier av matavfall og hyppighet av kasting av mat.  ForMat-prosjektet ble startet i 2009 gjennom et samarbeid mellom bransjeorganisasjonene NHO Mat og Drikke (koordinator), NHO Mat og Landbruk, Dagligvareleverandørenes Forening (DLF), Dagligvarehandelens Miljøforum AS (DMF) og Norges Colonialgrossisters Forbund (NCF).  Prosjektet er støttet økonomisk av Miljøverndepartementet og Landbruks- og Matdepartementet, som også er representert som observatører i prosjektets styringsgruppe.  I tillegg er det i 2011 også mottatt støtte fra Fiskeri- og Kystdepartementet, Nærings- og Handelsdepartementet og Barne-, Likestillings- og Inkluderingsdepartementet.

 

Prosjektet har fire delprosjekter, med et samlet budsjett på ca. 8,2 mill NOK over fire år:

I.              Kartlegging av nyttbart matavfall

II.            Nettverksprosjekter knyttet til spesielle verdikjeder eller problemstillinger for matavfall

III.           Kommunikasjon og formidling

IV.          Forebygging av matsvinn i verdikjeder 

 

Denne rapporten er først og fremst rettet mot resultater fra delprosjekt I på Kartlegging av matsvinn i Norge, men det gis også en kortfattet status for arbeidet med Nettverk II på Kartleggingsmetodikk og Nettverk IV på Forebygging gjennom verdikjeder.  Totalt sett har arbeidet med kartlegging og forebygging av matsvinn fått betydelig økt fokus i bedriftene innenfor matsektoren i Norge i 2011.

 

Kartleggingen omfatter 21 varegrupper innenfor totalt 9 hovedgrupper av matvarer.  Data fra næringsmiddelprodusentene omfatter totalt 8 bedrifter innenfor 7 av de 9 hovedgruppene for 2010, og med et større antall produksjonsanlegg for flere av bedriftene.  Totalt for 2009 og 2010 har 11 bedrifter bidratt med data innenfor 8 av de 9 varegruppene.  Datagrunnlaget er bedriftenes egne kartlegginger av nyttbart matavfall.  Analysene av matavfall fra dagligvarehandelen omfatter meget detaljerte data fra totalt 30 butikker spredt over hele landet, der alle produkter som ikke er solgt på vanlig måte er scannet og registert enten per enhet kastet (veid og prepakkede produkter) eller som nettovekt (produkter som ikke er prepakket).  Analyser av kasting av mat fra forbrukerleddet er basert på gallupstudier der 1000 forbrukere ble intervjuet i uke 18 og 1000 i uke 34 med spørsmål om de hadde kastet mat innenfor de 21 varegruppene sist uke, og i så tilfelle hva som var hovedårsaken til at maten måtte kastes.  Det ble også gjennomført en gallup blant 1000 forbrukere i uke 24 der intervjuobjektene fikk spørsmål om sin adferd, sine holdninger og sin kunnskap rundt mat og matsvinn.

 

Resultatene fra kartleggingsarbeidet i 2010/11 viser relativt små variasjoner fra ett år til et annet.  For produsentleddet er det vanskelig å trekke noen entydig konklusjon når det gjelder utviklingen, siden endringene som er vist nok i større grad skyldes sammensetning av bedriftsutvalget enn endringer i mengden matsvinn.  På grossistleddet tyder dataene på en betydelig nedgang fra 2009-2010 i mengden matsvinn for flere varegrupper, og en total nedgang på ca. 40%. I den store sammenhengen betyr denne nedgangen ikke så mye, siden prosent matsvinn i forhold til omsetning er svært lavt på grossistleddet.

 

varegruppene.  Inndeling av varegrupper som ble analysert fulgte i hovedtrekk den samme inndeling i 9 hovedgrupper som blir brukt i ForMat-prosjektets kartlegging. 

 

Totalt ble det beregnet at en gjennomsnittsinnbygger kastet 51,1 kg mat per år, basert på totaltallet per husholdning oppjustert til et år og delt på antall personer i en gjennomsnitts husholdning i Norge (2,22 personer i følge SSB Databank).  De viktigste varegruppene målt i kilo per innbygger og år var friske frukt og grønnsaker (12,5 kg), gryte- og tallerkenrester (11,3 kg) og ferske brød (10,1 kg),  Det er dermed godt samsvar mellom tallene fra plukkanalysene og galluptallene når det gjelder prioritering mellom de ulike varegruppene, siden de samme varegruppene ligger på topp i gallupundersøkelsen.  Unntaket er melk/fløte som normalt ikke kastes i avfallet, men som tømmes i avløp før kartongene kastes.  Det er også interessant å se at en stor andel av matsvinnet fortsatt ligger i originalemballasje når det kastes, siden nærmere 31% av bakervarene og 40% av kjøtt- og fiskevarene var emballert. 

 

Siden det gjennom ForMat- og Forskningsprosjektet er samlet inn og analysert data fra gallupstudier, spørreskjemaer i tilknytning til plukkanalyser og fra selve plukkanalysene, er det også mulig å sammenlikne svarene fra de ulike analysene.  Det er relativt bra samsvar mellom undersøkelsene i forhold til rangeringen mellom de ulike varegruppene i forhold til hyppighet av kasting av mat.  Tallerken- og gryterester ble oppgitt å ha blitt kastet av flest respondenter både i gallup- og spørreskjemaene, mens den endte som nummer tre i plukkanalysene.  Ferske bakervarer og friske frukt og grønnsaker ble funnet i flest avfallssekker, og var nummer 2 i både gallup- og spørreundersøkelsene. 

 

Resultatene fra kartleggingen viser ikke store endringer i forhold til 2009/10, verken for næringsmiddelprodusenter, dagligvarebutikker eller for forbrukerleddet.  Det eneste leddet i verdikjeden hvor det er registrert store endringer er for grossistleddet, hvor det er dokumentert en reduksjon av matsvinn på ca. 30% fra 2009 til 2010.  Tallet omfatter en relativt høy andel av grossistvirksomheten i Norge, men utslaget for det samlede matsvinnet er lite, fordi grossistleddet står for en svært liten andel. Det kan heller ikke forventes store endringer i dataene og beregningene fra ett år til et annet – det er de lange tidsseriene som er interessante og som vil vise hvorvidt tiltak for å redusere matsvinnet i ulike ledd vil kunne ha synlige effekter.  I den sammenheng er det ønskelig å få flere aktører til og bidra med data, både på produsentleddet og på dagligvareleddet.  Det er også ønskelig å rekruttere flere kommuner til å bli med på og gjennomføre detaljerte plukkanalyser, for å få et bredere grunnlag for å beregne matsvinn på husholdningsleddet. 

 

Siden datagrunnlaget nå er vesentlig bedre enn i 2008 er det foretatt en ny beregning av totalt matsvinn fra de ulike leddene i verdikjeden i Norge basert på data fra 2010-11.  De nye beregningene viser at det oppstår noe mindre matsvinn enn beregnet i 2008 fra husholdningene (254 500 mot 278 000 tonn), mens det motsatte er tilfelle for dagligvarehandelen (68 000 mot 43 000).  Bedre data for ferske bakervarer og frukt/grønnsaker er hovedårsaken til endringen for dagligvarehandelen.  Grossistleddet har også blitt inkludert siden forrige kartlegging, men utgjør en svært liten andel sammenliknet med andre ledd i verdikjeden.  Det er også gjort en ny samlet vurdering av matsvinn fra næringsmiddelindustrien, basert på både bedre og mer komplette data for svinnprosenter og produksjonsdata.  Dette medfører at mengden matsvinn fra næringsmiddelindustrien i Norge beregnes til ca. 60 000 tonn per år.

 

Det er også gjort en sammenstilling av de norske dataene med tilsvarende data fra Sverige og Danmark.  Det er stor variasjon mellom landene, noe som både kan ha sammenheng med forskjeller i metodiske forutsetninger og i faktiske forskjeller i mengden matsvinn som oppstår i de ulike landene.

Last ned PDF