Javascript disabled

You must have JavaScript enabled to utilize the full functionality of this website.

Elektronisk og elektrisk avfall

Et litteraturstudium

I 2011 vant Østfoldforskning en pris, i regi av Elretur, som skal brukes til å utvikle et modellverktøy for klima-, miljø- og ressursregnskap for innsamling og gjenvinning av elektrisk og elektronisk (EE) avfall. I den sammenheng har det blitt foretatt en litteraturstudie som skal gi kunnskap og et grunnlag for problemstillinger i det videre arbeidet. Mengden EE-avfall vokser i et hurtig tempo, i likhet med den teknologiske utviklingen. EE-avfall forandrer stadig karakter, og har en slik variasjon av materialer og toksiske stoffer, som gjør håndteringen til en komplisert affære. Norge er et foregangsland når det gjelder innsamling og gjenvinning av EE-avfall. Omtrent 90 % av EE-avfallet blir gjenvunnet, hvor av 83 % blir materialgjenvunnet, 8 % blir varmegjenvunnet, mens den resterende mengden blir deponert (8 %) eller destruert i forbrenningsovner (1 %). Gjennom EUs avfallsdirektiv og den norske avfallsforskriften er EE-bransjen forpliktet til å motta EE-avfall, og å sørge for at dette blir behandlet og gjenvunnet på en sikker og miljøvennlig måte. Det finnes i dag fem resirkuleringsselskaper som tar seg av håndteringen og resirkuleringen av EE-avfallet, på vegne av EE-bransjen.

 

I avfallsstrømmen er det tre typer materialer som dominerer; metall, plast og glass. Disse utgjør henholdsvis 60 %, 21 % og 6 % av avfallsstrømmen. Håndteringen av EE-avfallet skjer i tre trinn; innsamling, forbehandling og sluttbehandling. Alle disse trinnene utføres av ulike aktører på oppdrag fra returselskapene. Mye av EE-avfallet inneholder komponenter og stoffer som er skadelige for klimaet og miljøet. Dette sorteres ut av avfallsstrømmen og får spesialbehandling. 58 % av sluttbehandlingen foregår i Norge, mens resten skjer i utlandet, hvor Sverige mottar 23 %.

 

Det finnes mange studier som undersøker materialsammensetningen av EE-avfall, særlig med tanke på metaller og toksiske stoffer. Mange av metallene er knappe ressurser og har en høy markedsverdi, slik at materialgjenvinning er å foretrekke både fra et miljøperspektiv og økonomisk sett. I litteratursøkene som er foretatt er det bare funnet to LCA-studier som ser på hele avfallsstrømmen av EE-produkter. Begge studiene er foretatt for det sveitsiske resirkuleringssystemet, og sammenligner de miljøbelastningene som oppstår fra forbrenning og deponi. Det vil si dersom alt EE-avfallet enten forbrennes, og blir energigjenvunnet, eller dersom alt blir deponert. Resultatet av livsløpsanalysene viser at resirkulering ikke er foruten miljøutslipp, men dersom man ser på alternativene, så vil resirkulering ha betydelig mindre miljøbelastninger. Dette skyldes i hovedsak at man unngår primærproduksjon.

Last ned PDF