Javascript disabled

You must have JavaScript enabled to utilize the full functionality of this website.

Kunnskapsplattform for beregning av klimabelastning fra bygg og byggematerialer

Litteraturstudie

Klimagassutslipp fra bygg knyttes i dag i stor grad til energibruk i driftsperioden. Gjennom stadig strengere energikrav og andre endringer, vil energibruk til drift kunne gå ned over tid. Det innebærer i så fall at den energien som går med til å produsere, transportere og sette opp bygget, i større grad kan bli relativt sett viktigere i en livsløpsanalyse.

 

KRD har i den forbindelse gitt Østfoldforskning i oppdrag å gjennomføre en litteraturstudie som skal gi oversikt over og vurdering av foreliggende litteratur/forskningsrapporter som beskriver ulike byggemateriales klimabelastninger og hvordan dette slår ut i et livsløpsperspektiv (LCA – Life Cycle Assessment), og derigjennom beskrive kunnskapsplattformen disse analysene tar utgangspunkt i. Det innebærer også en beskrivelse av hvilke faktorer som påvirker klima- og miljøbelastningen, herunder hvilke deler av livsløpet som er viktige.

 

Litteraturstudien er gjennomført ved søk i vitenskapelige databaser (Springerlink, Sciencedirect, Google Scholar, EPD Norges database over miljødeklarasjoner).  Litteratursøket er begrenset til studier som er basert på LCA som metodikk for beregning av klimabelastninger knyttet til bygg og byggematerialer.

 

På bakgrunn av gjennomgang av litteraturen er det videre foretatt en analyse med fokus på å forklare hvilken metodisk plattform de ulike studiene er basert på, for derigjennom å forklare hvorfor resultater spriker og/eller eventuelt ikke er sammenlignbare.

 

For å illustrere dette, er det tatt utgangspunkt i to påstander som uttales i samfunnsdebatten om miljøbelastninger knyttet til byggematerialer og bygg gjennom levetiden;

1.    Klimabelastning av dagens byggverk er knyttet til driftsfasen

2.    Ved lavenergibygg blir produksjonsfasen like viktig som driftsfasen

 

Lavenergibolig (og passiv hus) er her forstått som bygg som prosjekteres med fokus spesielt på lavt energibehov og bruk av passive virkemidler.  Tidligere ble det tatt utgangspunkt i tyske definisjoner hvor lavenergiboliger ble definert som boliger med total energibruk under 100 kWh/m2år, og/eller boliger med ca. 50 % reduksjon i total energibruk.  I 2010 ble det utviklet en norsk standard som har tilpasset disse kriteriene til norske forhold.  Standarden gir ikke en kort og entydig definisjon av begrepene, men gir kriterier for beregning av netto oppvarmingsbehov (romoppvarming og ventilasjonsvarme), krav til varmetapstall basert på klima og boligstørrelse og krav til energiforsyning.

 

Det metodiske fundamentet som er brukt i de ulike studiene, anvendes deretter i forhold til de to påstandene.  I tillegg foretas det en vurdering av hva litteraturen mener er svakheter ved metodikk, manglende kunnskapsbasis og forslag til forbedringer for å foreta en god vurdering av byggverks miljøbelastninger gjennom levetiden.  Til slutt foretas det en oppsummering av klimabelastning knyttet til ulike byggematerialer med fokus på hvordan disse produseres og hvilke utfordringer det er og hensyn en må ta når en gjennomfører LCA for disse materialene alene eller som en del av et helt bygg.

Med utgangspunkt i den gjennomgåtte LCA-litteraturen vil vi trekke fram følgende hovedfunn:

·     Miljøbelastninger og energibruk knyttet til drifts-, vedlikehold og utviklingsfasene (FDVU) har stor og større betydning enn produksjonsfasen for ulike materialer.

·     Ved lavenergibygg vil den relative betydningen av produksjonsfasen for byggematerialer øke.

·     Det gis ikke grunnlag til å hevde at en type bygningsmateriale skal gis prioritet framfor et annet med hensyn til miljøbelastninger.

·     Ved å inkludere overordnede løsningsvalg, som medfører at flere faser og aktiviteter inkluderes i LCA, vil de totale miljøbelastninger gjennom byggets levetid øke. Viktighet og omfang de ulike fasene har, vil avhenge av både formålet med analysen, type bygg, bruksmønster med mer.

·      LCA som metode gir mulighet til å vurdere miljøkonsekvenser ulike valg under tidligfaseplanlegging, til prosjekteringsfase og FDVU-faser gir.

·      Fordi det innenfor LCA-modellering gis muligheter til store variasjoner i beregningsmetoder vil en kunne få ulike resultater med hensyn til miljøbelastninger. Variasjonene forklares i forhold til formålet med studien, datagrunnlag og –kvalitet som benyttes og hvordan systemgrenser  fastsettes (hvilke faser som inkluderes/ekskluderes).

·     Standarder gir beskrivelse av hva som skal med i en analyse, men ikke hvordan beregninger skal foretas og med hvilket datagrunnlag.

  • Eksisterende modeller og metoder for beregning av LCA presenterer resultatene i en form som ikke nødvendigvis er tilpasset aktuelle aktører i byggenæringens behov for miljøinformasjon. De er heller ikke tilpasset eksisterende verktøy som tradisjonelt er i bruk i byggeprosessen.  

·     LCA brukes i størst grad til å dokumentere konsekvenser av allerede fastlagte valg og beslutninger eller gjennomførte byggeprosjekter,og i mindre grad som planleggingsverktøy for simulering av konsekvenser av valg i ulike faser av byggeprosessen eller gjennom levetiden til bygget.

 

Bygningers miljøprestasjon er avhengig av mange faktorer, for eksempel hvordan de er utformet, hva de er konstruert av, hvor de er plassert og hvordan de brukes. Disse faktorene må ses i sammenheng for å kunne avgjøre om byggets miljøprofil er tilfredsstillende.  Hva som er tilfredsstillende er ikke definert og vil til en hver tid reflektere politiske føringer, ambisjoner utbygger har med mer.  Litteraturgjennomgangen viser at man i for liten grad benytter det potensialet LCA har som beslutningsverktøy. Basert på overordnede målsettinger – for et enkelt bygg, region, eiendomsmasse – kan en anvende livsløpsvurderinger for å vurdere måloppnåelse eller simulere miljøkonsekvenser ulike valg har på den totale miljøprestasjonen for bygget gjennom hele levetiden. 

 

I Norge er prosessen med utvikling og bruk av LCA/EPDer kommet godt i gang både ved etablering av EPD-Norge og ikke minst Statsbyggs offensive bruk av etterspørselsmakten gjennom det å kreve EPDer for byggevarer og utarbeide klimagassregnskap for nye byggeprosjekter.

 

For å sikre økt bruk av levetidsbetraktninger bør det fokuseres på utfordringer langs to akser; på den ene siden styrke troverdigheten til det bakenforliggende datagrunnlag og beregninger for LCA og på den andre side tilrettelegge for bruk av resultater i faktiske byggeprosesser, bedrifters produktutvikling og i overordnede prioriteringer på statlig og kommunalt plan.  Slik vi ser det, er det en rekke tiltak som vil kunne øke bruken av levetidsbetraktninger langs de to aksene.  Eksempler på slike tiltak vil kunne være:

Metodikk – styrke troverdighet til beregninger:

·     Sikre lik beregningsmetodikk for LCA av byggevarer gjennom utvikling av PCR (produktkategoriregler) for byggevarer og for sammensatte bygningsdeler som f.eks ytterveggsløsninger, takkonstruksjoner, etasjeskiller. 

·     Utvikle og gjøre tilgjengelig datagrunnlag:

o   Etablere nøkkeltall eller erfaringsdatabase for levetider i praksis for vedlikehold og utviklingsfaser

o   Kartlegge sammenhengen mellom bruksmønster og energibruk

·     Klarlegge sammenhengen mellom byggs tilpasningsdyktighet og konsekvenser for vedlikehold og utskiftinger.

·     Etablere konsensus om hvordan miljødata for ulike byggematerialer kan beregnes på byggnivå i hele byggets livsløp; mao. hvordan koble material- og byggtekniske egenskaper ulike materialer har, alene eller i samspill med andre materialer. 

 

Stimulere til økt bruk av LCA i beslutningsprosesser og politikkutforming:

  • Klarlegge hvilken miljøinformasjon ulike beslutningstakere har behov for i ulike faser av byggeprosessen.
  • Øke kunnskapen i næringen om sammenheng mellom valg i byggeprosessen og miljøprestasjoner gjennom for eksempel opplæring i form av kurs, etterutdanning og annen formidling.

·     Integrere LCA-/EPD-resultater i eksisterende verktøy som tradisjonelt er i bruk i byggeprosessen (bl.a. BIM).  

·     Stimulere næringslivet til økt fokus og kjennskap til egne produkter ved å stille krav om EPDer ved anbudsprosesser, i forhold til nybyggprosesser, rehabilitering og vedlikehold.

·     Stimulere til økt bruk av samspillsprosesser ved offentlig utbygginger hvor LCA kan anvendes som kommunikasjonsarena gjennom simulering av miljøkonsekvenser av valg.

·     Sikre videre drift og utvikling av EPD-Norge som organisasjon i etableringsfasen gjennom offentlig støtte.  Verifisering av EPDer er nødvendig for å sikre tillit til ordningen.

·     Bruke LCA som en del av klima- og energiplanlegging ved kommunal arealplanlegging i forhold til utvikling og vurdering av bygningsmassen og utbyggingsmønster/lokalisering.

·     Kreve LCA-dokumentasjon med fremtidsscenarier for bygg over en gitt størrelse ved byggesaksbehandling

Last ned PDF