Javascript disabled

You must have JavaScript enabled to utilize the full functionality of this website.

Livsløpsanalyse for gjenvinning av brukte dekk

Screening LCA

Denne rapporten er utarbeidet av Østfoldforskning AS på oppdrag fra RagnSells AS. Hensikten med rapporten er å dokumentere hvilken behandlingsform eller hvilke behandlingsformer for gjenvinning av brukte dekk som gir best miljøprestasjon.

 

Rapporten tar for seg livsløpsanalyse av behandling av dekk, der analysen starter idet dekket går ut av bruk og inkluderer innsamling, sortering, kverning, granulering, utlekking og gevinsten ved at dekkmaterialet erstatter en mengde av et annet materiale eller energi fra en annen energibærer. Følgende behandlingsalternativer er analysert: dagens avfallshåndtering av dekk, dekk som toppdekke for deponi, dekk som bunndekke for deponi, dekk i kunstgressbaner, dekk til asfaltproduksjon, dekk til lekeplassmatter, dekk som rensemedium for sigevann og dekk til bruk på skytebaner.

 

Resultatene er vist for miljøkategoriene human toksisitet, økotoksisitet og klimaendringer. Det er også vist resultater for utslipp av tungmetaller og PAH.

 

Gjennomsnittlig avfallshåndtering av dekk i 2010 (nullscenario) kommer best ut av alle analyserte alternativer når det gjelder human toksisitet og økotoksisitet, men kommer derimot dårligst ut dersom en ser på globalt klimapåvirkningspotensial.

 

Årsaken til at nullscenariet gir et godt resultat med tanke på humantoksisitet og økotoksisitet er at en mengde dekk blir benyttet som brensel i sementovn eller til energiutnyttelse i Gotland. Ved bruk av dekk som brensel i sementovn er det forutsatt at den produserte varmen fra de utrangerte dekkene erstatter varmeproduksjon basert på kull.  Dette gir et stort utslag fordi dekk har en høy brennverdi og toksiske utslipp fra kullproduksjon- og bruk er relativt høye. Energiutnyttelse på Gotland gir også en betydelig gevinst ved at svensk fjernvarmemiks erstattes. Det er knyttet en del usikkerheter til nullscenariet fordi det ikke er funnet spesifikke utslippsdata ved brenning av dekk og fordi brennverdien til dekk kan variere. Det vil derfor være nødvendig med en egen studie for å konkludere helt sikkert med at energiutnyttelse av dekk i sementovn eller i forbrenningsanlegg er den beste avfallshåndteringsløsningen for dekk med hensyn til human toksisitet.

 

Generelt har forutsetningen om hvilket materiale og hvor mye som erstattes stor påvirkning på resultatene i analysene. Dersom en ser bort ifra nullscenariet, representerer bruk av dekk i kunstgressbaner det beste alternativet, og dette gjelder for alle de analyserte miljøpåvirkningskategoriene.. Dette kommer av forutsetningen om at EPDM erstattes (syntetisk gummi), som gir en stor gevinst. Produksjon av EPDM krever uttak av jomfruelige råvarer i form av olje. Det står derfor i kontrast til alternativer der pukk erstattes, og det er ikke uventet at kunstgressalternativet gir best miljøprestasjon. Dekk til bruk i lekeplassmatter er også et gunstig behandlingsalternativ, for de analyserte miljøpåvirkningskategoriene, fordi en stor mengde sand og transport av denne sanden erstattes av dekkmaterialet.

 

Bruk av dekkgranulat i asfalt gir størst miljøpåvirkning for alle de analyserte behandlingsmåten, fordi det er nødvendig å tilsette ekstra bitumen i produksjonsprosessen når asfaltgranulat brukes som råstoff og produksjon av bitumen bidrar med relativt store bidrag.

 

Det ble gjort scenarieanalyser for transportavstander som avdekket at transport av dekk og unngått transport av erstattet materiale har stor innvirkning på resultatet for alle de analyserte miljøpåvirkningskategoriene.

 

Det er knyttet usikkerhet til hvor mye EPDM som erstattes ved bruk av granulat fra bildekk i kunstgressbaner. Det kan også være andre materialer som erstattes, som for eksempel sand. Dette vil ha stor innvirkning på resultatene.

 

En bør være oppmerksom på at LCA som metode kartlegger utslipp over hele livsløpet, noe som fører til at de totale resultatene som vises i virkeligheten kan være mange små utslipp på ulike steder. Ved utlekking fra dekk fra deponi eller lignende vil alle utslippene skje på samme sted, og en kan derfor få høyere konsentrasjoner lokalt på dette stedet. Dette kan være avgjørende for miljøkonsekvensene ved at man kan overstige grensen for den mengden naturen kan håndtere hvis alle utslipp skjer på ett sted. Det kan også være vanskelig å skulle avgjøre om utslipp av mangan fra en kullgruve i Kina er mer eller mindre viktige enn utslipp av polyaromatiske hydrokarboner et sted i Norge. En LCA kan ikke gi svar på dette spørsmålet, men kan gi tallgrunnlaget for å begynne å diskutere problemstillingen.

 

Det vil alltid være miljøpåvirkninger fra håndtering av dekk, da det ikke er noe alternativ å ikke gjøre noe med dekk som blir utrangerte i Norge. Poenget er altså å finne de behandlingsmåtene som gir lavest miljøbelastninger. I et livsløpsperspektiv er det mest gunstig å hindre at avfall oppstår, og deretter finne den beste avfallshåndteringsmåten.

 

Transportavstander både til dekkmaterialet og til det erstattede materialet har stor betydning for resultatene og konklusjonene er derfor følsomme for hvilke forutsetninger som brukes for slike avstander.

Last ned PDF