Javascript disabled

You must have JavaScript enabled to utilize the full functionality of this website.

Matavfall og emballasje - hva er mulige sammenhenger?

Rapport til EMMA-prosjektet

Denne rapporten er skrevet som en del av EMMA-prosjektet, som er gjennomført av Mepex Consult i samarbeid med Østfoldforskning, for LOOP og Næringslivets Emballasjeoptimeringskomitè (NOK) og med finansiering fra Miljøverndepartementet.  Rapporten er basert på tilgjengelig kunnskap innhentet gjennom litteratursøk, databasesøk og fra tidligere prosjekter gjennomført av Østfoldforskning og/eller Nofima Mat.   

Det gis et kort sammendrag av resultater fra studien som ble gjennomført av Østfoldforskning for Norgesgruppen i 2008, der mengder, sammensetning av og årsaker til kasting av nyttbar mat ble kartlagt.  Nyttbar mat er her definert som mat som burde eller kunne vært spist, dersom den var blitt behandlet riktig og alle rester ble spist.  Studien viste at forbrukerleddet var det viktigste samlet sett med over 80% av den totale mengden, og dernest dagligvarehandel.  Storhusholdning, restauranter, kiosker og lignende var ikke med i studien.  Ca. 25% av all mat som kjøpes inn av forbrukerne blir kastet, enten som rester i emballasje (åpnet og uåpnet), som tallerkenrester eller som rester fra gryter.  Aldersgruppen 25-39 oppgir størst hyppighet på kasting av mat, og det er også flest personer med høy utdannelse og inntekt som kaster mat.  Frukt og grønnsaker er sammen med bakevarer de viktigste varegruppene ut fra antall tonn som kastes, mens betydningen av kjøttprodukter øker hvis man vurderer i forhold til økonomi og klimaeffekt knyttet til produksjon av maten som kastes.  Totalt sett er det beregnet at det kastes 335 000 tonn nyttbar mat i Norge, til en samlet verdi av ca. 10 mrd. kroner.  Produksjonen av denne maten står for et klimagassutslipp på ca. 536 000 tonn klimagassenheter.  Det er beregnet at det er 10 ganger mer effektivt å satse på og forebygge at matavfall oppstår, som å behandle det mest mulig miljø- og ressurseffektivt gjennom produksjon av biogass til energiformål. 

I studien er kunnskapsstatus på sammenhengen mellom matavfall og valg av emballasjeløsninger systematisk gjennomgått, med utgangspunkt i tilgjengelig kunnskap fra litteraturen.  Rapporten er organisert rundt i alt 8 problemstillinger/spørsmål knyttet til emballasje og matavfall, som er forsøkt besvart gjennom litteraturundersøkelsen.  Følgende oppsummering kan gis av denne delen av studien:

- I et miljø- og ressursperspektiv betyr emballasjen sjelden mer enn 10% av den totale belastningen for produkt og emballasje.  Emballasjen bør derfor ikke minimeres slik at risikoen for matavfall øker.

- Emballasjevalg er sjelden en direkte årsak til at det oppstår matavfall, og det antas at emballasjen for de fleste varegrupper er optimalisert i forhold til å forebygge matavfall frem til butikk, og den norske handlekurvstudien viser at få emballasje-endringer gjennomføres for å redusere svinn.  Erfaringene fra studier av sammenheng mellom svinn og hvorvidt et produkt er emballert eller ikke (spesielt frukt og grønnsaker) viser ikke entydige resultater så langt.  Frukt, grønnsaker og bakevarer er de varegruppene som forårsaker størst mengde matavfall, og det er mulig at mindre utviklede emballasjeløsninger kan være en viktig årsak til det høye svinnet.  Emballasje antas å være en viktig årsak til at det er relativt lite matavfall som oppstår i tidlige ledd i verdikjeden i industrialiserte land, sammenliknet med utviklingsland der over 50% av maten kan gå tapt før den når forbrukeren.  Utviklingen av en omfattende ferskvaredistribusjon av kjøttprodukter gjennom dagligvarehandelen ville ikke være mulig uten emballasjeløsninger med modifisert atmosfære og barrierematerialer. 

Antall husholdninger med enkeltpersoner eller to personer har økt betydelig i Norge de siste tiårene.  Det er ofte antatt at dagens emballasjeløsninger er for store i forhold til disse husholdningene, og at mindre porsjonspakninger kan redusere mengden matavfall.  Det er mange indikasjoner på at dette stemmer, men det er vanskelig å finne studier som dokumenterer forholdet gjennom systematiske undersøkelser.

- Viskøse produkter som en del dressinger, drikkeyoghurt og pålegg er ofte vanskelig å få ut av emballasjen, og særlig hvis denne har vanskelig tilgjengelig form og materialvalg (for eksempel glass).  Det er påvist for en del produkter at så mye som 10% av innholdet sitter igjen i emballasjen når den anses som tømt av forbrukeren, og i noen tilfeller kan dette være enda mye høyere.

- Utvikling av emballasjeløsninger med beskyttende atmosfære og barriere-egenskaper er utvilsomt en viktig forutsetning for at dagens ferskvaredistribusjon for kjøttprodukter fungerer uten for stort svinn.  Slike løsninger kan også bidra til lengre holdbarhet og redusert svinn for frukt og grønnsaker og bakevarer, og blir i økende grad også benyttet for fersk fisk.  Denne type løsning krever høy kunnskap om valg av rett løsning ut fra produktenes egenskaper, og krever også god kontroll med kjølekjeder for å sikre ubrutt lav temperatur langs i hele distribusjonen.  Barriere-egenskaper i materialet krever ofte laminatløsninger som kan være vanskeligere å gjenvinne, så kravet til barriere må balanseres mot høyest mulig grad av materialgjenvinning.

- Emballasjeløsninger med åpne/lukkemekanismer, som bidrar til å bevare produktet og holde det inne i emballasjen etter at denne er brutt, antas å kunne bidra til redusert mengde matavfall.  Det gjelder både for kjøttpålegg og ost, så vel som for mange tørre produkter som krydder, mel- og korn, snacks, nøtter, sukkertøy, pastiller og sjokolade.  Det finnes imidlertid per i dag ingen dokumentasjon i litteraturen på hva slike løsninger i praksis bidrar med til redusert matavfall.

- Færre antall enheter F-pak i D-pak er også et tiltak som kan bidra til å redusere matavfallet, men i dette tilfellet fra butikkleddet.  For produkter med begrenset holdbarhet kan bruk av standardiserte løsninger for D-pak gjøre at butikker med lavere varerullering for et produkt, bli sittende med for mange enheter på lager.  Standardisering av D-pak og standardiserte hyllestørrelser kan derfor være en årsak til at det oppstår unødvendig mye matavfall i butikker, men det mangler dokumentasjon i litteraturen på at dette faktisk skjer i praksis.

- Bedre informasjon om riktig oppbevaring av produkter kan utvilsomt bidra til at både forbrukeren og andre personer langs verdikjeden sikrer best mulig forhold for å bevare kvaliteten i produkter.  Mange vet i dag ikke hvor i kjøleskapet ulike produkter bør oppbevares i forhold til temperaturgradienter fra topp til bunn, og det er også mange som oppbevarer frukt og grønnsaker helt feil i forhold til de krav som produktene har.  For frukt og grønnsaker er dette et viktig argument for i større grad å pakke i F-pak før distribusjon. 


Det er viktig å få mer dokumentert kunnskap om hvorvidt mindre emballasje-enheter faktisk kan bidra til å redusere mengden matavfall i samfunnet.  Det samme gjelder løsninger som kan bidra til bedre beskyttelse av produktet etter at emballasjen er åpnet.  For frukt, grønnsaker og brød er det viktig både å klarlegge om bedre emballasjeløsninger kan bidra til redusert mengde matavfall, og ikke minst øke kunnskapen om bruk av rett emballasjeløsning for produkter med krav som varierer mellom sorter, sesonger, værforhold osv.
Det er også viktig å øke kunnskapsgrunnlaget rundt sammenhengen mellom holdbarhetsmerkingen og måten den blir oppfattet på av forbrukere, og mengden matavfall som oppstår i samfunnet.  Her er det viktig også å se nærmere på hvordan regelverket er utformet og praktiseres for en del varegrupper.   

Flere av tiltakene nevnt over kan iverksettes umiddelbart uten ytterligere forskning, gjennom utviklingsprosjekter i samarbeid mellom emballasjeprodusenter og –brukere.  Optimalisering av emballasjeløsninger er komplekse prosesser, der mange hensyn skal avveies og balanseres mot hverandre.  Det finnes i dag flere verktøy og metoder bedrifter kan bruke i slike prosesser.  Eksempler er Emballeringskjeden, deklarering i henhold til CEN-standarder og bruk av nøkkeltall for emballasjedesign som integrerer miljø, økonomi, kvalitet og markedsaksept. 

Mange av de områdene som er diskutert i rapporten vil bli fulgt opp med mer konkret forskning i et fireårig forskningsprosjekt som Østfoldforskning skal gjennomføre sammen med SIFO og Nofima Mat fra 2010. 

Last ned PDF