Javascript disabled

You must have JavaScript enabled to utilize the full functionality of this website.

Klimaregnskap for avfallshåndtering, Fase I og II

Fase I: Glassemballasje, metallemballasje, papir, papp, plastemballasje og våtorganisk avfall. Fase II: Treavfall og restavfall fra husholdninger.

Bakgrunn

Med bakgrunn i økt fokus på utslipp av klimagasser generelt, ønsket Avfall Norge å utarbeide et klimaregnskap for avfallshåndteringen i Norge. I denne forbindelse ble Østfoldforskning engasjert til å gjennomføre prosjektet. Målet med prosjektet har vært å utvikle en modell for beregning av netto klimagassutslipp fra ulik avfallshåndtering av avfallstypene glassemballasje, metallemballasje, papir, papp, plastemballasje, våtorganisk avfall, treavfall og restavfall.

Modellen er basert på livsløpsmetodikk og er benyttet til å beregne netto klimagassutslipp per kg avfall for de ulike avfallshåndteringsmåter og avfallstyper, samt å beregne netto klimagassutslipp for avfallshåndtering for inkluderte avfallstyper og mengder for 2006. Det er lagt vekt på å utvikle modellen slik at kommuner/avfallsselskap/regioner kan utarbeide egne klimaregnskap for avfallshåndtering i sin region, basert på stedsspesifikke forutsetninger tilknyttet typer og mengder avfall, transportavstander, type behandlingsanlegg, utnyttelse og bruk av avfallsgenerert energi m.m.

Modellen kan i tillegg benyttes som grunnlag for å utarbeide nyttig dokumentasjon som grunnlag for informasjon om avfallssystemers nytteverdi generelt, og som grunnlag for strategiske vurderinger for Avfall Norge og avfallsbransjen spesielt.

Konklusjoner

Hovedkonklusjonene fra prosjektet kan oppsummeres som følger:

1. Resultatene fra studien viser tydelig at det å vurdere kun én miljøindikator er for snever tilnærming i forhold til å alene skulle danne beslutningsgrunnlag for valg av avfallshåndteringsløsninger.

2. Netto klimagassutslipp for avfallshåndtering varierer i stor grad, både mellom de ulike avfallstypene og behandlingsmåtene som er vurdert. Hovedresultatene for rangering av håndteringsmetode i forhold til netto klimagasseffekt tilknyttet de avfallstyper og behandlingsmåter som er vurdert og med de forutsetninger som inngår i hovedanalysen er som følger:

  • Materialgjenvinning medfører lavest klimagassbelastning for avfallstypene glassemballasje, metallemballasje og plastemballasje.
  • Biologisk behandling (biogassproduksjon) gir lavest klimagassbelastning for behandling av våtorganisk avfall
  • Energiutnyttelse gir lavest klimagassbelastning for behandling av papir, papp og treavfall.
  • Deponering gir størst klimagassbelastning for alle de analyserte avfallstypene, bortsett fra plast- og glassemballasje.
  • For restavfall har sammensetningen stor innvirkning på klimagassutslippene for deponi og energiutnytting av avfallet. Sammensetningen varierer både med hvilke typer av avfall som kastes og med hva slags kildesorteringsordninger som tilbys i de ulike kommuner. Dette kan igjen variere avhengig av befolkningstetthet (tettbebygde strøk/byer kontra spredt bebyggelse) og motivasjon hos den enkelte innbygger til å kildesortere. Energiutnyttelse medfører lavest klimagassutslipp for et ”gjennomsnittlig sammensatt” restavfall i Norge.
  • Analyser av restavfall bør alltid vurderes i sammenheng med totale mengder og håndtering av utsorterte avfallstyper, samt totale mengder og sammensetning av restavfall. Dette er viktig for å oppnå en helhetlig vurdering og unngå suboptimalisering.
  • Transportrelaterte klimagassutslipp er generelt av relativt liten betydning i forhold til miljønytten som oppstår ved materialgjenvinning og/eller energiutnyttelse.

3. Modellen er benyttet til å beregne at netto klimagassutslipp som følge av avfallshåndtering av totalt ca 4,1 mill tonn avfall fra husholdninger, industri, bygg/anlegg og tjenestenæringer
4. Analyse av et realistisk optimalt scenario for avfallshåndtering av husholdningsavfall viser at dette systemet kan bli tilnærmet klimanøytralt.

5. Valg av hvilke forutsetninger som skal inngå i denne type analyser er avhengig av formålet med analysen, i tillegg til lokale/geografiske forhold.

6. Relevant internasjonal litteratur er gjennomgått for å kvalitetssikre resultatene som er fremkommet i denne studien. Dette kan oppsummeres som følger: i 2006 utgjør 851 000 tonn CO2-ekvivalenter. Dette tilsvarer årlige klimagassutslipp fra ca 243 000 personbiler.

  • Resultatene fra denne studien for beregning av klimagassbelastning er svært robuste for avfallstypene glassemballasje, metallemballasje, plastemballasje og våtorganisk avfall. I følge gjennomgått litteratur gir materialgjenvinning også best resultat for de fleste andre vurderte miljøpåvirkningskategorier for disse 4 avfallstypene.
  • For fiberavfallstypene papp og papir er resultatene for klimagassbelastning også i tråd med relevant internasjonal litteratur, som viser at forutsetningene tilknyttet forbruk og erstatning av fossil energi i de systemene som sammenlignes (materialgjenvinning og energiutnyttelse) er svært viktige for resultatene. Dette er synliggjort ved at det er gjennomført 2 følsomhetsvurderinger for behandling av papir, som viser at rangeringen mellom materialgjenvinning og energiutnyttelse raskt kan endres ved endring av forutsetningene som inngår.
  • For tilnærmet alle andre analyserte miljøpåvirkningskategorier enn klimagassutslipp (for eksempel energiforbruk, forsuring, toksisitet mfl.), er konklusjonene fra litteraturgjennomgangen entydige i forhold til at materialgjenvinning medfører lavere miljøbelastning enn energiutnyttelse, også for papp og papir. Dette er eksemplifisert med data for denne studien for miljøpåvirkningen Energiforbruk, som viser at materialgjenvinning av papir gir klart best energiregnskap.

Arbeidet som er gjennomført viser at avfallshåndtering representerer svært komplekse systemer.

Last ned PDF