Javascript disabled

You must have JavaScript enabled to utilize the full functionality of this website.

Emballasjeutviklingen i Norge 2015

Handlekurv og Indikator

Som en del av arbeidet med emballasjeoptimering i Norge dokumenterer Østfoldforskning emballasjeutviklingen på oppdrag av Næringslivets Emballasjeoptimeringskomitè (NOK). Dette gjøres ved å gjennomføre prosjekter som tar utgangspunkt i emballasjemengden for utvalgte produkter og næringer.

Gjennom prosjektet «Handlekurv» har emballasjemengdene for Norges markedsledende og hurtigstvoksende dagligvarer blitt kartlagt og dokumentert fra 2011 til 2015, samt 2001 til 2015 for et lite utvalg markedsledende varer. Resultatene fra årets analyse viser at emballasjemengden for markedsledende produkter har økt med 3 % fra 2011 til 2015. Dette skyldes i hovedsak økt bruk av bølgepapp og plast. For hurtigstvoksende produkter har emballasjemengden blitt redusert med 9 % fra 2011 til 2015. Dette skyldes hovedsakelig overgang fra lette til tyngre produkter.

Økt mengde plast bidrar til økte klimagassutslipp ettersom plast har en høy klima- og miljøpåvirkning sammenlignet med andre materialer. I tillegg har redusert materialgjenvinningsgrad ført til økte klimagassutslipp per kg plastemballasje. Materialgjenvinningsgraden i 2015 var noe lavere enn normalt grunnet svindelsaken med Swerec AB (se Vedlegg 2). Klimaregnskapet for handlekurven viser at klimabelastningen fra emballasjen har økt med 12 % fra 2011 til 2015. Hvis det justeres for svindelsaken vil økningen være på 9%.

Indikatorprosjektet viser emballasjeutviklingen for bedrifter ved å dokumentere bedriftenes emballasjenøkkeltall (tonn emballasje per mill. kr omsatt). Fra 2010 til 2015 har emballasjenøkkeltallet blitt redusert med 4 % for de 10 næringene med høyest emballasjeforbruk. Forbruket av drikkekartong og emballasjekartong er redusert, mens forbruket av bølgepapp og plast har økt noe. Dette, sammen med redusert materialgjenvinningsgrad for plast (for næringer gjelder dette hovedsakelig plast fra landbruket), bidrar til at klimagassutslippene per mill. kr omsatt har økt med 2 % fra 2010 til 2015 for de ti bransjene.

Klimaregnskapene i Handlekurven og Indikator omfatter klimagassutslipp knyttet til selve emballasjen ved produksjon av emballasjematerialer og håndtering etter bruk, og ikke de totale miljøpåvirkninger knyttet til hele emballasjesystemet, som for eksempel svinn av produkt.

Som en del av EUs handlingsplan for sirkulærøkonomi er det utarbeidet et felles europeisk mål 75 % materialgjenvinningsgrad for emballasje innen 2030. Derfor er det i denne analysen også beregnet mengde emballasjematerialer som materialgjenvinnes. For handlekurven ble 50 % av emballasjen materialgjenvunnet, og for de 10 bransjene i indikatorprosjektet ble 68 % av emballasjen materialgjenvunnet.

En fellesnevner for de to prosjektene er at plast i økende grad brukes som emballeringsmateriale, samtidig som en større andel plastemballasje ble energiutnyttet i 2015 (svindelsaken med Swerec). Kombinasjonen av økt mengde plast og redusert materialgjenvinningsgrad for plast i 2015 fører til økte klimagassutslipp. Endringene i materialgjenvinningsgrad for plast skyldes enkelthendelser, og det forventes at materialgjenvinningsgraden vil være tilbake på tidligere nivå i 2016.

Last ned PDF