Javascript disabled

You must have JavaScript enabled to utilize the full functionality of this website.

Matsvinn i Norge 2010-2015

Sluttrapport fra ForMat-prosjektet

Dette er sluttrapporten fra ForMat-prosjektet om utvikling i mengder og sammensetning av matsvinn i Norge. Rapporten dekker en periode på seks år, fra 2010-2015, og viser resultater fra fire ledd i verdikjeden; matindustrien, grossistleddet, dagligvarehandel og husholdningene. 

 

Faktaboks 1-1 Nøkkeltall fra ForMat

Matsvinn i Norge (matindustri, grossist, dagligvarehandel og husholdning)

 Målt i kg/innbygger er matsvinnet for de fire leddene redusert 12 % fra 2010 til 2015.

 Målt i tonn er matsvinnet for de fire leddene redusert med 7 % fra 2010 til 2015.

 Samlet kastes det mat tilsvarende 355 000 tonn, eller 68,7 kg per innbygger (2015).

 Matsvinnet tilsvarer et økonomisk tap på mer enn 20 milliarder kr per år.

 Klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer 978 000 tonn CO2-ekvivialenter, eller ca. ¼ av utslippene fra personbiltransporten i Norge

 

Matsvinn i norske husholdninger

 En gjennomsnittsperson kaster 42,1 kg mat per år (2015).

 En gjennomsnittshusholdning kaster mat for 5 800 kr hvert år.

 Matsvinnet fra husholdningene utgjør 13 % av forbruket – hvilket betyr at hver åttende handlepose havner i søpla.

 

 

Nøkkeltallene fra ForMat-prosjektet viser at det har skjedd en reduksjon i mengde matsvinn og matavfall i Norge de siste fem årene. Fra en jevn økning i mengde våtorganisk avfall1 i perioden 1995-2010 (SSBs avfallsstatstikk), har mengden matsvinn blitt redusert de siste fem årene. Utviklingen er med andre ord snudd fra en økende trend til en reduksjon i mengden matsvinn fra 2010 til 2015.

 

Totalt for de fire leddene i verdikjeden er matsvinnet redusert med 12 %, målt i kg/innbygger. Det er grunn til å tro at denne nedgangen skyldes innsatsen som er lagt ned av ForMat-prosjektet og av matbransjen som har støttet opp under aktivitetene i prosjektet gjennom egne tiltak.

 

Målet, som ble fastsatt ved ForMats prosjektstart, var å bidra til å redusere matsvinnet med 25 % innen utgangen av 2015. Selv om det ambisiøse målet ikke er innfridd, er det likevel mye å glede seg over både med hensyn til økende oppmerksomhet omkring matsvinn i samfunnet,engasjementet i bedrifter og butikkjeder, tiltak som gjennomføres og konkrete resultater som er oppnådd i den korte perioden siden ForMat-prosjektet startet.

 

I tillegg til kartleggingsresultatene har prosjektet bidratt til flere positive resultater, deriblant:

 Felles metodegrunnlag for måling av matsvinn.

 Nettverk mellom aktørene i verdikjeden.

 Kompetansemiljøer med strategisk fokus på matsvinn.

 En lang rekke tiltak for å forebygge/redusere matsvinn, som viser seg å gi resultater.

 Økt oppmerksomhet i samfunnet omkring matsvinn som utfordring.

 

Resultater

Årets rapport har flere forbedringer knyttet til datagrunnlag og analyse sammenliknet med tidligere rapporter i prosjektet (se kap. 3 Metodikk). Samtlige forbedringer har bidratt til mer korrekte resultater, noe som innebærer endringer i datagrunnlag, resultat og analyser helt tilbake til 2010.

Resultatene i ForMat-prosjektets sluttrapport er tredelt;

1. Resultater årlig bransjekartlegging og plukkanalyser: Prosent matsvinn i økonomisk verdi fra 2010 til 2015 for grossist og dagligvarehandelen, og prosent matsvinn i tonn for matindustrien, samt plukkanalysene av husholdningsavfallet (kapittel 4).

2. Resultater forbrukerstudier: Forbrukerstudiene om matkastevaner, årsaker til matkasting, samt holdninger og atferd knyttet til mat, matlaging og matsvinn (kapittel 5)

3. Resultater nasjonale nøkkeltall for matsvinn: Tonn matsvinn for de fire leddene i verdikjeden fra 2010 til 2015, samt økonomisk tap og klimabelastningen knyttet til matsvinnet (kapittel 6).

 

Merk at datagrunnlaget for den årlige bransjekartleggingen (kap. 4.) kun gjelder for et utvalg varegrupper (se kap. 3.), mens datagrunnlaget for de nasjonale nøkkeltallene gjelder alle kartlagte varegrupper. Merk også at utviklingen for årlig bransjekartlegging måles i prosent svinn av årlig omsetning/produksjon, hvilket er en relativ måleenhet avhengig av omsetning/produksjon. Dette betyr at utviklingen og resultatene for de to kapitlene (kap. 4 og kap. 6) er to separate forskningsresultater, og er ikke direkte sammenliknbar.

 

Last ned PDF