Livsløpsanalyse for gjenvinning av plastemballasje. Fra norske husholdninger

Denne rapporten dokumenterer miljøpåvirkninger fra kildesortering av plastemballasje oppstått i norske husholdinger, som sendes til Tyskland for materialgjenvinning. Dette sammenlignes med miljøpåvirkninger dersom plastemballasjen ikke hadde blitt kildesortert, men sendt sammen med restavfallet til energiutnyttelse i Norge.

De gjennomførte analysene viser at materialgjenvinning er det beste alternativet, uavhengig av hva som antas erstattet i forbrenningsalternativet, og dette gjelder både for miljøindikatoren drivhuseffekt og for total energibruk.

For drivhuseffekt medfører materialgjenvinning en netto klimagevinst på 2,7 kg CO₂-ekvivalenter/kg plastemballasje sammenlignet med energiutnyttelse der det forutsettes at varmeproduksjon basert på norsk fjernvarmemiks erstattes. Alternativt vil materialgjenvinning medføre en netto klimagevinst på 1,9 CO₂-ekvivalenter/kg plastemballasje hvis en forutsetter at produsert energi ved energiutnyttelse erstatter varmeproduksjon basert på 75 % olje og 25 % elektrisitet.

For total energibruk medfører materialgjenvinning netto spart energi på 12 kWh/kg plastemballasje sammenlignet med energiutnyttelse der det forutsettes at varmeproduksjon basert på fjernvarmemiks erstattes. Dersom en sammenligner materialgjenvinning med energiutnyttelse der varmeproduksjon basert på 75 % olje og 25 % elektrisitet erstattes, gir materialgjenvinning en besparelse på 7 kWh/kg plastemballasje.

 

Behandlingsfasen (materialgjenvinningsprosessen og forbrenning) og erstatning av energi og/eller materiale er de to viktigste livsløpsfasene. Dette betyr at gjenvinningsgraden (mengde svinn gjennom hele verdikjeden) og selve materialgjenvinningsprosessen har stor påvirkning på resultatene. For miljøpåvirkninger fra kildesortert plastemballasje er det knyttet størst usikkerhet til behandling (sortering og gjenvinning) av plastemballasjen, siden det her er benyttet gjennomsnittlige og ikke spesifikke data.

 

Transport gir et relativt lite bidrag sammenlignet med de andre livsløpsfasene.

 

Det er gjennomført en sensitivitetsanalyse av svinn i materialgjenvinningsprosessen, da det er en betydelig usikkerhet knyttet til denne. Analysen viser at for både klimapåvirkning og total energibruk har svinn i materialgjenvinningsprosessen stor innvirkning på resultatene, men materialgjenvinning representerer likevel en bedre løsning selv med mye svinn, enn energiutnyttelse for avfallshåndtering av plastemballasje.

 

Denne analysen omfatter kun miljøpåvirkninger fra plastemballasjeavfall etter at avfallet har oppstått og ekskluderer miljøbelastninger fra produksjon og bruk.

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:10.0pt;
font-family:"Calibri","sans-serif";}



Denne rapporten dokumenterer miljøpåvirkninger fra
kildesortering av plastemballasje oppstått i norske husholdinger, som sendes
til Tyskland for materialgjenvinning. Dette sammenlignes med miljøpåvirkninger
dersom plastemballasjen ikke hadde blitt kildesortert, men sendt sammen med
restavfallet til energiutnyttelse i Norge.

 

De gjennomførte analysene viser at materialgjenvinning er
det beste alternativet, uavhengig av hva som antas erstattet i
forbrenningsalternativet, og dette gjelder både for miljøindikatoren drivhuseffekt
og for total energibruk.

 

·        
For
drivhuseffekt medfører materialgjenvinning en netto klimagevinst på 2,7
kg CO2-ekvivalenter/kg plastemballasje sammenlignet med
energiutnyttelse der det forutsettes at varmeproduksjon basert på norsk
fjernvarmemiks erstattes. Alternativt vil materialgjenvinning medføre en netto
klimagevinst på 1,9 CO2-ekvivalenter/kg plastemballasje hvis
en forutsetter at produsert energi ved energiutnyttelse erstatter
varmeproduksjon basert på 75 % olje og 25 % elektrisitet.

·        
For total energibruk medfører
materialgjenvinning netto spart energi på 12 kWh/kg plastemballasje
sammenlignet med energiutnyttelse der det forutsettes at varmeproduksjon basert
på fjernvarmemiks erstattes. Dersom en sammenligner materialgjenvinning med
energiutnyttelse der varmeproduksjon basert på 75 % olje og 25 % elektrisitet
erstattes, gir materialgjenvinning en besparelse på 7 kWh/kg
plastemballasje.

 

Behandlingsfasen (materialgjenvinningsprosessen og
forbrenning) og erstatning av energi og/eller materiale er de to viktigste
livsløpsfasene. Dette betyr at gjenvinningsgraden (mengde svinn gjennom hele
verdikjeden) og selve materialgjenvinningsprosessen har stor påvirkning på
resultatene. For miljøpåvirkninger fra kildesortert plastemballasje er det
knyttet størst usikkerhet til behandling (sortering og gjenvinning) av
plastemballasjen, siden det her er benyttet gjennomsnittlige og ikke spesifikke
data.

 

Transport gir et relativt lite bidrag sammenlignet med de
andre livsløpsfasene.

 

Det er gjennomført en sensitivitetsanalyse av svinn i
materialgjenvinningsprosessen, da det er en betydelig usikkerhet knyttet til
denne. Analysen viser at for både klimapåvirkning og total energibruk har svinn
i materialgjenvinningsprosessen stor innvirkning på resultatene, men
materialgjenvinning representerer likevel en bedre løsning selv med mye svinn,
enn energiutnyttelse for avfallshåndtering av plastemballasje.

 

Denne analysen omfatter kun miljøpåvirkninger fra
plastemballasjeavfall etter at avfallet har oppstått og ekskluderer
miljøbelastninger fra produksjon og bruk.